dikke
verb
MODERAT BOKMÅLdikket, dikket, dikking 
preteritum
dikket
perfektum partisipp
dikket
verbalsubstantiv
dikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`k:ə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk dichten 'tette'
BETYDNING OG BRUK
1
tette (sprekker, særlig i et fartøy)
SITATER
-
de maatte digte og spundse steder, som vare … morskne| jf. morken
-
din far spikrer og dikter rænder
2
teknikk
tette fuger i klinkede stålkonstruksjoner
| jf. dikker, dikkmeisel
SITAT
-
en klinket forbindelse mellem to plater … er utett, så man efterpå må dikke platekantene med meisler forat skjøten skal holde vannet ute