dike
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; diket, diker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
diket
ubestemt form flertall
diker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:`kə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
gjørmehull
; sølepytt
SITAT
-
hver opkomme laget et dike med slam
2
(drenerings)grøft
SITAT
-
i starten var grøftene tørre, men veggene raste ut etter en tid, og den nederste halvmeteren i dikene fylte seg etter hvert opp med regnvann
3
jordvoll eller demning til beskyttelse mot oversvømmelse
SITATER
-
nederlenderne [åpnet] dikene, vannet flommet inn, felttoget gikk i stå
-
nederlenderne [hadde] erfaring med å leve tett på naturkreftene gjennom å bygge diker for å holde sjøen ute(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 192 2021)