digresjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; digresjonen, digresjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
digresjonen
ubestemt form flertall
digresjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[digreʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin digressio (genitiv digressionis) 'det
å gå bort, det å fjerne seg', avledet av digredi 'gå bort, fjerne seg'
BETYDNING OG BRUK
det å avvike fra hovedsaken eller hovedlinjen i noe som
man skildrer eller utvikler
EKSEMPLER
-
vill-ledende digresjoner
-
tillat meg en digresjon for å få nevnt at …
SITAT
-
jeg tvang meg selv til å ta snarveier i fortellingen, og hoppet over et par digresjoner og damehistorier jeg gjerne skulle fått med(Thomas Lundbo Synkere og svevere 34 2010)