Det Norske Akademis Ordbok

digredere

digredere 
verb
Informasjon
BØYNINGdigrederte, digredert
preteritum
digrederte
perfektum partisipp
digredert
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[digrede:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin digredi 'gå bort fra'; avledet med prefikset di- av gradi 'gå'; se også digresjon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 avvike fra hovedsaken eller hovedlinjen i noe som man skildrer eller utvikler
; gjøre digresjoner
SITATER
  • tanken [er] klar og går igjennom det hele uten avbrytelser som virker digrederende
     (Fremover 07.11.1986/8)
  • menn snakker mer, avbryter oftere og trekker inn flere temaer som egentlig er irrelevante, de digrederer mer
     (Morgenbladet 18.03.1994/19)
  • [er det] lov å komme med en liten digresjon, i en allerede selvparodisk digrederende sportsspalte
     (VG 02.06.2013/66)