diffusjon - Det Norske Akademis ordbok

diffusjon

substantiv

BØYNINGen; diffusjonen, diffusjoner

UTTALE[difuʃo:´n]

ETYMOLOGI

fra latin diffusio (genitiv diffusionis), verbalsubstantiv til diffundere

BETYDNING OG BRUK

kjemi, fysikk

spredning, utbredelse av et stoff som følge av molekylenes bevegelse

antropologi, sosiologi

spredning av kulturelementer