diffamasjon
substantiv
BØYNINGen; diffamasjonen, diffamasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diffamasjonen
ubestemt form flertall
diffamasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[difamaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk diffamation, av middelalderlatin diffamatio, verbalsubstantiv til diffamare; se diffamere
BETYDNING OG BRUK
litterært
nedsettende omtale
; baktalelse
; ærekrenkelse
SITAT
-
ethvert af mine træk i daad og skrivt protesterer imod en saadan diffamation [at jeg er en venal skurk](Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 411)| jf. venal