dibbe
verb
BØYNINGdibbet, dibbet, dibbing 
preteritum
dibbet
perfektum partisipp
dibbet
verbalsubstantiv
dibbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`b:ə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med dabbe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
trippe (nervøst og) urolig
SITAT
-
Jakob blev stående, stod og dibbet med føttene