Det Norske Akademis Ordbok

diatese

diatese 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diatesen, diateser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diatesen
ubestemt form flertall
diateser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diate:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diathesis 'tilstand', av dia- og thesis; se tese, tesis
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin, foreldet
 tendens til sykdom
; sykdomsanlegg
SITAT
  • han bekjempet sin obstipasjon og sin diatese med en engelsk gentlemans energi
     (A-magasinet 22.03.1930/1 Øvre Richter Frich)
     | fra novellen «Romankongens endelikt»
2 
grammatikk
 verbal bøyningskategori som angir forholdet mellom subjektet og verbalhandlingen, i norsk aktiv og passiv
EKSEMPEL
  • norske verb bøyes i tempus, modus og diatese