diamagnetisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:´amagnətismə]
ETYMOLOGI
se dia- og magnetisme
BETYDNING OG BRUK
fysikk
egenskap hos et materiale, som medfører at det støtes
bort av en magnet