Det Norske Akademis Ordbok

diakrise

diakrise 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; diakrisen, diakriser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diakrisen
ubestemt form flertall
diakriser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diakri:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk diacrisis; jf. diakritisk
BETYDNING OG BRUK
1 
adskillelse
; sondring
; skjelning
2 
medisin
 avgrensning av en sykdom mot en annen