diakonisse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diakonissen, diakonisser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diakonissen
ubestemt form flertall
diakonisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diakoni`s:ə]
ETYMOLOGI
fra senlatin diaconissa, femininum av diaconus 'diakon'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, især i den eldste kristne
kirke
kvinne med ansvar bl.a. for omsorg for syke og fattige
(i menigheten)
2
kvinnelig diakon
SITATER
-
diakonissen [trekker] lakenet opp til haken på den døde
-
[hun stelte] sårene hans med en omsorg som en himmelsendt diakonisse
-
tilsyn og pleie, diakonissene kunne ikke nå over alt(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 124 2007)
-
diakonissene arbeidet ikke bare i sykehus; mange var også engasjert i fattigomsorgen og etter hvert også i menighetspleien(Irene Levin Hva er sosialt arbeid (2021) 32)