Det Norske Akademis Ordbok

diagnostiker

diagnostiker 
substantiv
BØYNINGen; diagnostikeren, diagnostikere
UTTALE[diagnå´stikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av diagnose med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person (især lege) som stiller diagnose
EKSEMPEL
  • en dyktig diagnostiker
SITATER
  • en kyndig diagnostiker vilde ha opdaget merker efter omhyggelig behandlede brandsaar [på kinnene]
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 17 1927)
  • [forføreren] Valmont inntar rollen som en diagnostiker [når den vakre Tourvel får et illebefinnende]
     (Knut Stene-Johansen Forføreren 114 2011)