diafoni
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diafonien, diafonier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diafonien
ubestemt form flertall
diafonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diafoni:´]
BETYDNING OG BRUK
2
musikk, i middelalderens teori
den eldste form for flerstemmighet i vesterlandsk musikk
(ca. 800–1250)