Det Norske Akademis Ordbok

devot

devot 
adjektiv
BØYNINGdevot
UTTALE[devo:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin devotus 'hengiven, from, gudfryktig', perfektum partisipp av devovere; se devovere
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 from
; gudfryktig
 | jf. devosjon
2 
nedsettende, sjelden
 overdrevent from
; skinnhellig
SITATER
  • [kronprins Olav og prinsesse Märtha] må ha gruet sig ved å se hvad der blev prestert av redselsfulle hyldningsdikt, dryppende sentimentale forlovelsesvalser, devote festtaler og hilsener [i forbindelse med forlovelsen]
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 155 1933)
  • den devot beundrende bokhandler
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 42 1956)
3 
sjelden
 sterkt og aktivt kirkelig interessert
SITAT
  • hun var en af stedets mest devote damer, i spidsen for offentlige arrangements og sammenskud til kirker og kirkelige fester
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 67)