devosjon
substantiv
UTTALE[devoʃo:´n]
ETYMOLOGI
via fransk dévotion, fra latin devotio (genitiv
entall devotionis), verbalsubstantiv til devovere, se devovere;
jf. engelsk devotion
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, religion, sjelden
hengivenhet overfor guddom
; gudsdyrkelse
| jf. devot
SITAT
-
velbaarne hr. etatsraad, tillad mig i devosion at motsige [Dem]
2
religionshistorie, i romersk mytologi, sjelden
innvielse til underverdenens guder