deverbativ
adjektiv
BØYNINGdeverbativt 
nøytrum
deverbativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[devæ´rbativ]
ETYMOLOGI
fra nylatin deverbativus, av de- og en avledning
av verbum 'verb'; dannet etter mønster av denominativ
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, om ord
som er avledet av et verb
| til forskjell fra denominativ
EKSEMPEL
-
«vaskeri» er et deverbativt substantiv
2
språkvitenskap
som brukes i eller har å gjøre med avledning av slike
ord
EKSEMPLER
-
det deverbative suffikset «-eri»
-
suffikset har en deverbativ funksjon