denominativ
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdenominativt 
nøytrum
denominativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deno:´minativ]
ETYMOLOGI
fra senlatin denominativus, avledet av denominare 'benevne,
gi navn, oppkalle'; se også denominativ (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om ord
som er avledet av substantiv
| til forskjell fra deverbativ
EKSEMPEL
-
et eksempel på et denominativt ord er «dømme», som er avledet av «dom»