deuce
substantiv
BØYNINGen; deucen, deuce 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deucen
ubestemt form flertall
deuce
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dju:s]
ETYMOLOGI
via engelsk deuce, fra gammelfransk deus 'to', av latin duos, akkusativ maskulinum flertall av duo 'to'
BETYDNING OG BRUK
tennis
stillingen 40–40 i et game, som innebærer at en spiller må vinne to baller på rad for å vinne
gamet