Det Norske Akademis Ordbok

determinasjon

determinasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detærminaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin determinatio (genitiv determinationis), verbalsubstantiv til determinare; se determinere
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å være, opptre determinert, bestemt
SITATER
  • [Ole Bulls far blev mere og mere klar over] sin søns determination for musiken
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 59)
  • den som viser all sin styrke og determinasjon på vei til printerrommet, unngår nye oppgaver
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
det å være determinert, bestemt (av ytre krefter)
 | jf. forutbestemt
EKSEMPEL
  • mekanisk determinasjon
SITAT
  • Heidegger aksepterer … all påviselig determinasjon på det ontiske plan, der kan mennesket være fritt eller ufritt
     (VG 13.06.1966/11)