Det Norske Akademis Ordbok

destillere

destillere 
verb
MODERAT BOKMÅLdestillerte, destillert, destillering
preteritum
destillerte
perfektum partisipp
destillert
verbalsubstantiv
destillering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin destillare 'dryppe ned', av de- og stillare 'dryppe'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 rense (en væske) ved fordamping og påfølgende avkjøling (kondensering) slik at bestanddeler med forskjellig kokepunkt skilles fra hverandre
EKSEMPLER
  • destillert vann
  • whiskyen er destillert og lagret i Skottland
SITAT
  • dette vann destillerte han 8 ganger, men hver gang ga destillatet en liten rest ved inndampning
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 28 1956)
UTTRYKK
destillere bort
1 
fjerne ved destillering
  • overskytende metanol ble destillert bort
  • jf.
     
    [poteten] destilleres hen og dør, men står op i ny kulør [dvs. blir til akevitt]
     (Bernt Heiberg Under bondens aker)
     | vise i NTH-revyen Mammon-Ra 1931
2 
spøkefullt, sjelden
 få til å forsvinne
; sette over styr
  • destillere bort en formue
destillere ut
fjerne, utskille ved destillering, trekke ut
  • destillere ut alkoholen av satsen
  • miljøgifter føres nordover med luftstrømmene og «destilleres ut» i det kalde klimaet
     (regjeringen.no 10.12.2007)
overført
 trekke ut
EKSEMPEL
  • destillere en problemstilling av et sakskompleks
SITATER
  • omend største delen af de flygtige dele [av ditt, Kjerulfs, indre] gjennem tidernes løb er destilleret af ditt hjertes steenkulsmasse, saa er der da endnu cokes nok tilbage for at faa en rigtig god varme istand
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 225)
  • all tenkning består i at man av en rekke erfaringer destillerer visse gjennomgående, generelle facts
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 256)