destillatør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; destillatøren, destillatører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
destillatøren
ubestemt form flertall
destillatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[destilatø:´r]
ETYMOLOGI
via tysk Destillateur, fra fransk destillateur eller distillateur, avledet av distiller 'destillere'; jf. destillere
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
person som fremstiller destillater
SITAT
-
jeg forsynte mig med to flasker punschextrakt hos en destillatør
2
yrkestittel for person med særlig kompetanse i brennevinsbrenning
SITAT
-
Halvor Heuch startet sin virksomhet som Norges eneste lovlige destillatør i 1985(arcus.no 2015)