Det Norske Akademis Ordbok

despotisk

despotisk 
adjektiv
UTTALE[despo:´tisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk despotikos, avledet av despotes; se despot
BETYDNING OG BRUK
om stat eller hersker
EKSEMPEL
  • en despotisk stat
SITATER
  • jf.
     
    under kapitalismen er arbeidsdelingen i bedriften betinget rasjonell, men despotisk og undertrykkende, i samfunnet irrasjonell og uoversiktlig
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 70 1991)
  • stoikerne var … konsekvente motstandere av slaveriet og despotiske keisere
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 155 1994)
overført
 tyrannisk
; herskesyk
; brutalt egenmektig
SITATER
  • gjør ulykken ham ond, vilde magten gjøre ham despotisk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 290 1862)
  • noen likhet med hennes despotiske far [Rasputin] kunne jeg ikke oppdage
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 25 1951)