Det Norske Akademis Ordbok

desperasjon

desperasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[despəraʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin desperatio (genitiv desperationis), avledet av desperare 'miste håpet, fortvile', av de- og sperare 'håpe'
BETYDNING OG BRUK
det å være desperat
; fortvilelse
SITATER
  • jeg har næsten til desperation følt dette [dvs. avstanden mellom folkespråket og litteraturspråket] i behandlingen av mit evenrytmanuskript
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 186 (1840) Jørgen Moe)
  • Charlotte holder ikke av Dem, hun har handlet i desperation
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 239 1919)
  • noen netter hadde han merket en slags desperasjon hos henne når de elsket
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd 9 1985)
  • i desperasjon ringte han … rundt til alle han kunne få tak i
     (Per Thomas Andersen Arr 213 1992)