Det Norske Akademis Ordbok

desinformant

desinformant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; desinformanten, desinformanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desinformanten
ubestemt form flertall
desinformanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:infårmant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset des- av informant; til desinformere og desinformasjon
BETYDNING OG BRUK
person som sprer desinformasjon, (bevisst) feilaktig, misvisende informasjon
SITATER
  • desinformanten er en man ikke ser
     (Norsk Militært Tidsskrift 1982/226)
  • Stortinget utsettes for desinformanter
     (Oddmund H. Hammerstad Oppgjør 194 1997)
  • [ordføreren] slår om seg med uttrykk som «aktivister», «desinformanter» etc, som om vi skulle tilhøre en femte kolonne fra krigens dager
     (Tidens Krav 16.09.2004/13)
     | jf. femtekolonne