Det Norske Akademis Ordbok

desillusjon

desillusjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; desillusjonen, desillusjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desillusjonen
ubestemt form flertall
desillusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de´s:iluʃon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk désillusion, av dés; se des-, og illusion; se illusjon
BETYDNING OG BRUK
det å være desillusjonert
; tap av illusjon(er)
SITATER
  • det er skuffelser på alle kanter, og livsinnholdet er for det meste blitt en rekke desillusjoner
     (Fridtjof Nansen Nansens røst II 638)
  • Lamartines kjærlighet [får] leve videre, uten fare for desillusjon
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 172 1938)
  • selvoppholdelsestrangen og utviklingstrangen … gror ufortrødent midt i all denne desillusjon
     (Flekkefjordsposten 1969/2/2/3)
  • til tross for den kvalmende desillusjonen som bredte seg i kroppen, klarte han å lese igjennom teksten
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • [Jens Bjørneboe] har sterkt idealisert Tyskland og det tyske – og blitt rammet av en tilsvarende desillusjon
     (Tore Rem Født til frihet LBK 2010)