desersjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; desersjonen, desersjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desersjonen
ubestemt form flertall
desersjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[desærʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk désertion, av latin desertio (genitiv desertionis) 'desertering; overgivelse'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
det å desertere