Det Norske Akademis Ordbok

desentrere

desentrere 
verb
Informasjon
BØYNINGdesentrerte, desentrert, desentrering
preteritum
desentrerte
perfektum partisipp
desentrert
verbalsubstantiv
desentrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´sentrerə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset de- av sentrere; jf. fransk décentrer, tysk dezentrieren
BETYDNING OG BRUK
1 
la befinne seg på siden av (forskjøvet i forhold til) sentrum
 | til forskjell fra sentrere
SITAT
  • en slik desentrert plassering av byens torv
     (Byminner 1982/nr. 3/26)
1.1 
optikk
 plassere det optiske sentrum (sett ut fra øyeaksen) i et brilleglass et annet sted enn glassets geometriske sentrum
EKSEMPEL
  • beregne hvor mye hvert glass må desentreres
2 
psykologi, om barn
 flytte sentrum for interessen bort fra seg selv, med den følgen at man kan oppfatte andres perspektiv
SITATER
  • en … situasjon som lett kan føre til konflikt og misforståelser, dersom ikke den voksne er klar over at barnet ikke kan desentrere
     (Hilde Eileen Nafstad og Stein Gaarder Barn – utvikling og miljø 71 1979)
  • etter hvert som barnet desentrerer seg, kan det gripe og begripe objekter i periferien av sin sirkel
     (Erling Fossen Ni skritt mot en moderne stat 92 1994)
3 
filosofi, især i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 miste eller oppløse et sentrum
SITATER
  • utviklingen henimot en desentrering eller en dekonstruksjon av kjerneverdiene i den metafysiske tanketradisjon. De sentrale punktene vi har orientert oss ut ifra både i livsverdenen og i meningsverdenene, synes å gå i oppløsning
     (Per Thomas Andersen Dekadanse i nordisk litteratur 1880–1900 15 1992)
     | jf. dekonstruksjon
  • den franske nyromanen fullførte prosjektet om det splittede, desentrerte, bevegelige og ugripbare subjekt
     (Karin Gundersen Allegorier 122 1999)