desentrasjon
substantiv
BØYNINGen; desentrasjonen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
desentrasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´sentraʃon]
ETYMOLOGI
avledet av desentrere, dannet etter mønster av latinske verbalsubstantiver; jf. engelsk decentration
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
det å fjerne seg fra sentrum eller miste sentrum av syne
; det å desentrere
| ofte til forskjell fra konsentrasjon
SITATER
-
[de to skolene] virker for samme formål, den manuelle oplæringen og tanken er også den samme – ved valgsproget «ikke desentrasjon, men konsentrasjon»(1ste Mai 17.10.1932/3)
-
lediggjengerens desentrasjon(Den Norske Turistforenings årbok 1964/21 Johan Borgen)| jf. lediggjenger
2
psykologi
flytting av sentrum for ens interesse bort fra en selv,
slik at man kan oppfatte andres perspektiv
; det å (kunne) desentrere
| til forskjell fra egosentrisme
SITATER
-
[det] er karakteristisk for småbarn at deres evne til desentrasjon er sterkt begrenset, slik at de hovedsakelig snakker ut fra seg selv, uten eksplisitt å ta hensyn til tilhørerens premisser eller synsvinkel
-
hvorledes barn i sin språkforståelse blir gradvis i stand til desentrasjon og frigjøring fra et perseptuelt gitt «her og nå»(Tidsskrift for Norsk psykologforening 510)| jf. perseptuell