derte
verb
BØYNINGdertet, dertet, derting 
preteritum
dertet
perfektum partisipp
dertet
verbalsubstantiv
derting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæ`rtə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med dialektalt darte bl.a. med betydningen 'trippe (som
en sau eller uten mål og mening); pusle med noe uten å ta ordentlig
i', jf. færøysk darta 'svinge frem og tilbake, være i stadig bevegelse,
pusle med noe for syns skyld' og svensk dialekt därrta 'trå varsomt' eller avledet av dert
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
derte seg
muntlig
fjonge seg
; stase seg opp
SITAT
-
Amalie Skram Samlede Værker II 522