Det Norske Akademis Ordbok

deprivere

deprivere 
verb
Informasjon
BØYNINGdepriverte, deprivert, deprivering
preteritum
depriverte
perfektum partisipp
deprivert
verbalsubstantiv
deprivering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deprive:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin deprivare 'frata, berøve', av de- 'bort fra, ned fra, ut av' og privare 'frata'; jf. de-
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 berøve
; unndra
 | jf. deprivasjon
SITAT
  • omsorgssvikt og deprivering av barns behov for stabil og kjærlig omsorg, anerkjennelse og oppmerksomhet
     (Norges offentlige utredninger 2009:8/64)
2 
i perfektum partisipp
 
deprivert
 som er berøvet (evne, egenskap, ressurser, midler e.l.), f.eks. er fattig, nødlidende
EKSEMPLER
  • depriverte befolkninger
  • substantivisk
     
    være økonomisk deprivert
SITATER
  • levende vaksiner [anbefales ikke for] pasienter mens de er deprivert for B-celler
     (Dagens Medisin 05.06.2008/4)
  • jeg-personen [i boken har] i lang tid vært deprivert på sex
     (Samtiden 2013/nr. 4/85)