depravasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; depravasjonen, depravasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
depravasjonen
ubestemt form flertall
depravasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depravaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk dépravation, av latin depravatio (genitiv depravationis), verbalsubstantiv til depravare; se depravere
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å depravere(s)
; det å være depravert
; moralsk forfall
; moralsk fordervelse
SITAT
-
[novellene] giver billeder af en ustyrlig vildskab og barbarisk depravation