Det Norske Akademis Ordbok

deodorant

deodorant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; deodoranten, deodoranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deodoranten
ubestemt form flertall
deodoranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deodora´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk deodorant, av de- og en avledning av latin odor 'lukt'; jf. suffikset -ant; jf. deodorere, deodorisere
BETYDNING OG BRUK
hygieneartikkel som skal hindre eller fjerne svettelukt, og som påføres huden især i armhulen
SITATER
  • det er ingen deodorant i denne verden som hadde hatt noen hensikt under de klærne
     (Arild Mikkelsen Dankert-Anna 30 1977)
  • shampo, deodoranter og barberkrem har overtatt for vanlig såpe
     (Arbeider-Avisa 1968/274/5/2)
  • en svak duft hang igjen etter ham, etterbarberingsvann eller deodorant
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 7 1997)
  • [lukten av] den kraftige deodoranten
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 79 1997)