Det Norske Akademis Ordbok

deo

deo 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; deoen, deoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deoen
ubestemt form flertall
deoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av deodorant
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 deodorant
SITAT
  • [i butikken har Preben] plukket med seg tannbørste, tannpasta og deo
     (Marianne Røise Kielland Kjøttsøvn 70 2004)