dentist
substantiv
BØYNINGen; dentisten, dentister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dentisten
ubestemt form flertall
dentister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[denti´st]
ETYMOLOGI
fra engelsk dentist, fra fransk dentiste 'tannlege', avledet av fransk dent 'tann' med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK