dendritt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dendritten, dendritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dendritten
ubestemt form flertall
dendritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dendri´t:]
ETYMOLOGI
etter gresk dendritis, avledet av dendron 'tre'
BETYDNING OG BRUK
1
anatomi
kort, forgrenet utløper fra nervecelle, som leder impulser
til cellen fra andre nerveceller
SITAT
-
aksonet sender elektriske signaler videre til et annet nevrons dendritt(Marte Roa Syvertsen Menneskehjernen 181 2021)
2
geologi
fint forgrenet moselignende tegning av jern- eller manganoksider
på lag- eller sprekkflate av bergart
3
metallurgi
forgrenet krystallform (aggregat) av metall eller legering, som særlig dannes ved hurtig krystallisasjon
fra dampfase