Det Norske Akademis Ordbok

dementi

dementi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dementiet, dementier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dementiet
ubestemt form flertall
dementier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demaŋti:´], [dementi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démenti, substantivert perfektum partisipp av démentir; se dementere
BETYDNING OG BRUK
erklæring hvor man (offentlig) benekter et utsagn eller en påstand
; avsanning
EKSEMPEL
  • avisen måtte rykke ut med dementi av gårsdagens beskyldning
SITATER
  • [man kan ikke sikkert] avgjøre om dementiet er påliteligere end påstanden
     (Edvard Bull Verdenskrigens utbrudd 17 1923)
  • Lalla [framkom] med følgende dementi: Folk tror jeg tok Carsten i vogga, men det var på Musikkonservatoriet jeg traff’n!
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 26 1945)
  • en kunne forsøke å korrigere, men dementier blir som kjent vanligvis trykt med små typer langt uti avisa
     (Torild Skard Hverdag på Løvebakken 88 1981)
  • kongen [bad] statsministeren om å sende ut melding om at regjeringen ikke hadde drøftet ekteskapssaken. Han ville selv sørge for å sende ut et offisielt dementi fra Slottet
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 343 2022)