Det Norske Akademis Ordbok

dementere

dementere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdementerte, dementert, dementering
preteritum
dementerte
perfektum partisipp
dementert
verbalsubstantiv
dementering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[demaŋte:´rə], [demente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démentir, av de- og mentir 'lyve'
BETYDNING OG BRUK
(offentlig) benekte riktigheten av et utsagn eller en påstand
; erklære for usann
; avsanne
EKSEMPEL
  • regjeringen har dementert ryktene om et nytt statslån
SITATER
  • indlagte utklip synes nu igjen at stamme fra samme mand, skjønt jeg dementerte ham straks
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 160)
  • regjeringen dementerer bestemt alle rykter
     (Aftenposten 08.12.1933/6)
  • framføringen dementerte teksten: Alt er håpløst, men ikke fan om jeg gir meg!
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 54 1998)
  • i november gikk Jens [Stoltenberg] ut i VG og dementerte ryktene [om samlivsbrudd]
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
  • 8. september 1967: Kronprinsens adjutant dementerer ryktene om at Harald skal gifte seg
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 661 2022)
     | fra tidslinje