Det Norske Akademis Ordbok

dekretere

dekretere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdekreterte, dekretert, dekretering
preteritum
dekreterte
perfektum partisipp
dekretert
verbalsubstantiv
dekretering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekrete:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décreter, avledet av décret 'dekret'; se dekret
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 utstede dekret om
; bestemme ved dekret
SITATER
  • før jul dekreterede præsidenten to dages «bank holiday» i julehelgen
     (Aftenposten Aften 17.01.1914/4)
  • det ble … dekretert dødsstraff for alle som var så forvorpne å la seg verve til Nederland
     (Trygve Width Eventyrlyst 11–12 1944)
  • Jæger … oppkaster til slutt det tankeeksperiment at anarkiet i løpet av et halvt snes år kan komme til makten [og] dekretere eiendomsrettens og pengenes avskaffelse
     (Ketil Bjørnstad Jæger 727 2001)
2 
litterært, overført
 avgjøre, bestemme eller fastslå på en myndig måte
SITATER
  • arbejderne har dekreteret, at det bygværk og den plads er en haan mod dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 68 1895)
  • da Gud hadde … dekretert gravitasjonsloven … gikk allting videre av seg selv uten noe behov for en guddommelig inngripen
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 247 1958)
  • det som høyrepressen i det avgjørende øyeblikk dekreterer [at de politisk uvitende menneskene] skal gjøre kan bli nesten hva som helst
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 27 1976)
     | fra artikkelen «Raseskvalp og maktutsvevelse» (1933)