dekorum
substantiv
UTTALE[deko:´rum]
ETYMOLOGI
fra latin decorum, substantiv (nøytrum) til adjektivet decorus 'passende, sømmelig', avledet av decor 'det som er passende; ornament, skjønnhet'; jf. dekor
BETYDNING OG BRUK
1
sømmelighet
; anstendighet
EKSEMPLER
-
iaktta dekorum
-
støte an mot dekorum
SITATER
-
[han voktet over] alt, hvad der hørte til det udvortes dekorum
-
det gjaldt at slaa et slag for decorum
-
som en ærbar og sædelig mø holder jeg strængt paa form og dekorum
-
[brevskriveren] Ibsen iakttok alltid samvittighetsfullt decorum og ga keiseren hva keiserens er