Det Norske Akademis Ordbok

dekor

dekor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dekoren, dekorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekoren
ubestemt form flertall
dekorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deko:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décor, av latin decus (genitiv decoris) 'pryd, smykke, ornament'
BETYDNING OG BRUK
utsmykning (f.eks. på glass, porselen, keramikk)
SITATER
  • av [den gamle japanske] vasens dekor kan det utledes at den er en gave fra en regjerende keiserinne
     (Aftenposten Aften 27.08.1966/7)
  • trykt dekor [på stentøy] er kobberstikk overført på serviser, kopper og kar
     (Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 7 1980)
  • en dekor for et kaffeservise tilskrives [Gerhard Munthe]
     (Ada Polak Gammelt Porsgrund porselen 37 1980)
  • formspråket i Skandinavia i femti-årene preges av myke, vennlige former og en meningsfylt og til tider festlig dekor
     (Jan-Lauritz Opstad Ny norsk gullsmedkunst 37 1983)
  • det er også malt imiterte jernbeslag på framsiden [av kisten]. Dette var en vanlig dekor fra 1700-tallet og fram til 1830-åra
     (Harald Kristian Jære og Tore Sneve Sjur Jamtseter 31 2016)
  • en gjennomgang av all keramikken i Finnmark … viste at dekoren på de tidlige, nordlige kamkeramikkarene alltid er strengt horisontalt organisert, mens dekoren på de små koppene er friere, og også kan være plassert vertikalt
     (Roger Jørgensen et al. (red.) Fragmenter av Nord-Norges fortid 53 2024)