Det Norske Akademis Ordbok

dekoratør

dekoratør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekoratø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décorateur, avledet av décorer 'dekorere'; se dekorere; jf. suffikset -tør
BETYDNING OG BRUK
person som utfører dekorasjonsarbeid
SITATER
  • en glimrende julestjerne, et lidet mesterverk af dekoratørerne, straalede i toppen
     (Aftenposten 12.01.1871/3)
  • jeg havde lovet frk. Ellinor at være en smule dekoratør
     (Anna Munch Sorte svaner 24 1898)
  • [de] opptrådte som sminkører, inspisienter, kostymesjefer, dekoratører, teknikere, lyssettere
     (Dag Solstad Irr! Grønt! 10 1969)