dekanter
substantiv
BØYNINGen; dekanteren, dekantere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekanteren
ubestemt form flertall
dekantere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deka´ntər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
karaffel brukt til dekantering av vin
SITAT
-
[vin]skapet har også en fiffig serveringsdel i midten, med egen dekanter og stativ til vinglass(Finansavisen 17.12.2021/24)
2
teknikk
apparat, maskin som skiller ut fast stoff fra en væskeblanding
SITAT
-
det var i midten av forrige uke at dekanteren røk. Dekanterens oppgave er å skille tørrstoff og væske fra den kokte lodda, og man er helt avhengig av den for produksjon(Finnmarksposten 19.02.1991/8)| jf. lodde