dekantere
verb
MODERAT BOKMÅLdekanterte, dekantert, dekantering 
preteritum
dekanterte
perfektum partisipp
dekantert
verbalsubstantiv
dekantering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekante:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk décanter, av middelalderlatin decanthare, avledet med prefikset de- av canthus 'tut på en kanne'
BETYDNING OG BRUK
1
helle (vin) over på en annen beholder (med eldre viner
for å fjerne bunnfallet, med yngre viner for å tilføre luft)
SITATER
-
med den yderste forsigtighet decanterte [sommelieren] vinen efter at ha heldt ut et halvt vinglas
-
du vet jeg kan dekantere [flasken]
-
dekanteringen bør skje like før vinen skal drikkes
-
han hadde åpna flaska, han hadde dekantert vinen(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 199 2002)
2
teknikk
separere væske og partikler i en blanding, særlig ved
hjelp av sentrifuge eller annen maskin
SITAT
-
den ene øvelsen går ut på at elevene skal sile og filtrere sand, grus og leire fra vann. Den andre går ut på at de skal dekantere vann fra blandingen(fag.hiof.no 2010)