Det Norske Akademis Ordbok

dekantere

dekantere 
verb
BØYNINGdekanterte, dekantert, dekantering
UTTALE[dekante:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décanter, av middelalderlatin decanthare, avledet med prefikset de- av canthus 'tut på en kanne'
BETYDNING OG BRUK
1 
helle (vin) over på en annen beholder (med eldre viner for å fjerne bunnfallet, med yngre viner for å tilføre luft)
SITATER
  • med den yderste forsigtighet decanterte [sommelieren] vinen efter at ha heldt ut et halvt vinglas
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 63 1925)
  • du vet jeg kan dekantere [flasken]
     (Johan Borgen Lillelord 141 1955)
  • dekanteringen bør skje like før vinen skal drikkes
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 267/2)
  • han hadde åpna flaska, han hadde dekantert vinen
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 199 2002)
2 
teknikk
 separere væske og partikler i en blanding, særlig ved hjelp av sentrifuge eller annen maskin
SITAT
  • den ene øvelsen går ut på at elevene skal sile og filtrere sand, grus og leire fra vann. Den andre går ut på at de skal dekantere vann fra blandingen
     (fag.hiof.no 2010)