Det Norske Akademis Ordbok

dekanat

dekanat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dekanatet, dekanater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dekanatet
ubestemt form flertall
dekanater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekana:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin decanatus, avledet av decanus; se dekan
BETYDNING OG BRUK
1 
en dekans verv/stilling
SITAT
  • [under seremonien] overtoges dekanatet i det theologiske fakultet af prof. lic. theol. Sthyr
     (Dagbladet 01.12.1882/2/4)
2 
ledergruppe ved et fakultet, som består av dekanen og prodekan(er), visedekan(er)
SITAT
  • dekanatets holdning er at vi må tilsette i de stillingshjemlene vi får
     (Klassekampen 20.06.2005/20)