dekalog
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dekalogen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekalogen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekalå:´g]
ETYMOLOGI
fra gresk dekalogos, av deka 'ti' og logos 'ord, bokstav; tanke'
BETYDNING OG BRUK
teologi
(de) ti bud
SITATER
-
[vi] ser Moses skride frem for vårt blik med dekalogens tavler i sin haand og den religion som de bærer bud om(Adresseavisen 09.11.1918/4/5)
-
jf.jeg tenkte kanskje at jeg kunne la det bli til en slags dekalog, ti bud for realitydeltagere, og så la hvert av disse utsagnene, hvert av budene, bli tema for et kapittel(Thomas Lundbo Synkere og svevere 267 2010)