Det Norske Akademis Ordbok

dekadent

Likt stavede oppslagsord
dekadent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdekadent
nøytrum
dekadent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekade´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décadent, avledet av décadence, av latin decadentia; se dekadanse
BETYDNING OG BRUK
1 
nedsettende
 som viser, vitner om dekadanse, forfall
EKSEMPEL
  • dekadent tidsånd
SITATER
  • kommunistene tror at hele vårt system er dekadent og dømt til å styrte sammen for derved å gi plass til deres
     (Verdens Gang 04.03.1948/1)
  • i bladet Sovjets Kultur gir kulturministeren Michailov jazzen en hard omgang, og han betrakter den som en dekadent og råtten form for musikk
     (VG 03.09.1957/5)
  • Hitler anså røyking for å være en dekadent vane og bortkastede penger
     (Dagens Næringsliv 27.10.2012/52)
2 
litteraturvitenskap, kunsthistorie
 overforfinet
; overraffinert
; livstrett
; blasert
EKSEMPEL
  • dekadent estetisme
SITATER
  • uttrykket silkefront framkaller derimot allerede ved sine rent språklige assosiasjoner lett forestillingen om noe bløtaktig, umandig, litt dekadent
     (Verdens Gang 24.06.1947/3)
  • malerne kan forfalle til dekadent teknisk raffinement og hul retorikk
     (Verdens Gang 18.04.1951/7)
  • de norditalienske forsert dekadente sonettedikterne
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 440)
  • han vokste opp som dekadent rikmannssønn, endte som asket
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 233 2000)
2.1 
som gjelder dekadansen
SITATER
  • en generasjon som var angstfylt og følte seg dekadent, trett og fremmed i verden
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 197 1979)
  • Johannes V. Jensen debuterte midt i den såkalte fin de siecleperioden – det var fint å være dekadent, neurotiker og selv-analytiker
     (Verdens Gang 27.11.1950/5)