Det Norske Akademis Ordbok

dekadent

Likt stavede oppslagsord
dekadent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdekadent
nøytrum
dekadent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekade´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décadent, avledet av décadence, av latin decadentia; se dekadanse
BETYDNING OG BRUK
1 
nedsettende
 som viser, vitner om dekadanse, forfall
EKSEMPEL
  • dekadent tidsånd
SITATER
  • kommunistene tror at hele vårt system er dekadent og dømt til å styrte sammen for derved å gi plass til deres
     (Verdens Gang 04.03.1948/1)
  • i bladet Sovjets Kultur gir kulturministeren Michailov jazzen en hard omgang, og han betrakter den som en dekadent og råtten form for musikk
     (VG 03.09.1957/5)
  • Hitler anså røyking for å være en dekadent vane og bortkastede penger
     (Dagens Næringsliv 27.10.2012/52)
2 
litteraturvitenskap, kunsthistorie
 overforfinet
; overraffinert
; livstrett
; blasert
EKSEMPEL
  • dekadent estetisme
SITATER
  • uttrykket silkefront framkaller derimot allerede ved sine rent språklige assosiasjoner lett forestillingen om noe bløtaktig, umandig, litt dekadent
     (Verdens Gang 24.06.1947/3)
  • malerne kan forfalle til dekadent teknisk raffinement og hul retorikk
     (Verdens Gang 18.04.1951/7)
  • de norditalienske forsert dekadente sonettedikterne
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 440)
  • han vokste opp som dekadent rikmannssønn, endte som asket
     (Nils Johan Ringdal Nationaltheatrets historie 233 2000)
2.1 
som gjelder dekadansen (senromantisk tendens som preget deler av europeisk åndsliv mot slutten av 1800-tallet)
SITATER
  • en generasjon som var angstfylt og følte seg dekadent, trett og fremmed i verden
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 197 1979)
  • Johannes V. Jensen debuterte midt i den såkalte fin de siecleperioden – det var fint å være dekadent, neurotiker og selv-analytiker
     (Verdens Gang 27.11.1950/5)