Det Norske Akademis Ordbok

dekadent

Likt stavede oppslagsord
dekadent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dekadenten, dekadenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dekadenten
ubestemt form flertall
dekadenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dekade´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk décadent (substantiv), avledet av décadence, avledet av latin decadentia; se dekadanse
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, kunsthistorie
 tilhenger av dekadansen
 | jf. symbolist og fin de siècle
SITATER
  • jeg [henger] halvfuld og dingler i en hængekøie og læser decadenter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 279 1891)
  • jf.
     
    vi ble foragtelig kaldt dekadenter, vi opptog det kun som et krigsnavn – på trods
     (Bergens Tidende 24.03.2001/54)
     | sitat av Paul Verlaine
  • Ibsen [ble] i tur og orden tatt til inntekt for feministene og sosialistene så vel som [for] dekadenter som Ernest Dowson og Aubrey Beardsley, som en stund møtte opp på teatret med moteriktig vinløv i håret
     (Aftenposten 26.10.2006/10)
  • dekadenter med noe nervefint ved seg. Til disse hørte Munch
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 121 2023)
2 
nedsettende
 person som tilskrives et dekadent livs- eller kunstsyn
SITATER
  • denne holdningsløse overgangskunstner røper seg … som den dekadent han var
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 75 1949)
  • innfødte går som kjent inn i landskap og bakgrunn. Men denne har trukket en dolk i hellig krigsraseri over de krenkende dekadenter fra vest
     (Aftenposten 23.05.1985/7)