Det Norske Akademis Ordbok

dejeunere

dejeunere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdejeunerte, dejeunert, dejeunering
preteritum
dejeunerte
perfektum partisipp
dejeunert
verbalsubstantiv
dejeunering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deʃøne:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk déjeuner, av middelalderlatin disjejunare (senere disjunare) 'bryte fasten', av dis- og jejunare 'faste'; jf. dinere
BETYDNING OG BRUK
litterært, særlig om franske forhold
 spise lunsj
SITATER
  • jeg vilde havt Dem med paa Maison Dorée idag og dejeuneret
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 78 1908)
  • hun krøp ind i en liten enkel restaurant for at dejeunere
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 69 1925)