deise
substantiv
BØYNINGen; deisa, deiser 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deisa
ubestemt form flertall
deiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæi`sə]
ETYMOLOGI
trolig til deise
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især som sisteledd i sammensetninger
kraftig, storvokst kvinne