deis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deisen, deiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deisen
ubestemt form flertall
deiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæis]
ETYMOLOGI
til deise
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
(tungt) fall
2
(hardt, kraftig) slag